Web 2.0 - Nye muligheter i skolen

Innlegg for læremiddelstrategigruppen i Nordland fylkeskommune

Nasjonal spilldag 09

Lørdag 14. november er det nasjonal spilldag!

Rundt 50 bibliotek over hele landet åpner dørene og inviterer til spilldag!

Playstation, Xbox, Wii og PC vil stå klare for spilling! Hva med en Fifa turnering eller rockband konkurranse? Dette blir helt sikkert gøy og lærerikt!

På Bodin videregående skole, hvor jeg arbeider, markeres ikke spilldagen i år, men Playstation 3 med diverse spill er tilgjengelig i biblioteket.

Dataspill er blitt et kulturuttrykk på linje med bøker og film.

Under kan vi høre bibliotekar Thomas Breivik snakke om hvorfor vi skal ha spill i bibliotek, Breivik skriver også bloggen Bibliotekarens bibliotek:



I etterkant av Stortingsmeldingen om spill som ble vedtatt i 2008 ønsker ABM-utvikling å bidra til at dataspill får oppmerksomhet og blir et tilgjengelig og velkjent medium i landets bibliotek.

ABM-utvikling har i sammarbeid med Stavanger bibliotek, Norges informasjonsteknologiske høgskole og Drammensbiblioteket derfor gått sammen om å arrangere nasjonal spilldag for første gang i år. La oss håpe dette blir en tradisjon.
.

Stopp datalagringsdirektivet

I dag tirsdag 3.november 2009 vil Stopp Datalagringsdirektivet bli stiftet. Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som skal arbeide for å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov. Les mer om organisasjonen her.

Det er stor tverrpolitisk engasjement om saken og blant andre Bård Vegar Solhjell har engasjert seg i saken og kommenterer den i bloggen sin.

En trussel mot personvernet! -Hvorfor skal det masselagres opplysninger om lovlydige innbyggeres kommunikasjon? Er det i tilfelle de gjør noe kriminelt i fremtiden? Det er å snu opp ned på rettsprinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Allerede i dag kan politiet fryse kommunikasjonsdata for mistenkte kriminelle.

Du kan lese mer om bakgrunnen for organisasjonen på initiativtakernes blogger og nettsider:

Lars-Henrik Paarup Michelsen

Knut Johannessen

Per Aage Pleym Christensen (liberaleren.no)

Carl Christian Grøndahl

Hallstein Bjercke (nestleder Civita)

Digital kompetanse

Det digitale kompetansehjulet -faktorer for digital kompetanse i skolen
Kilde: ITU Digital skole hver dag

Definisjon digital kompetanse:

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, krativitet og holdninger alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

Digital kompetanse er en av de fem grunnleggende ferdigheter, og er i ferd med å bli innarbeidet på linje med de andre grunnleggende ferdighetene.

De fire andre grunnleggende ferdighetene er å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne. Disse ferdighetene representerer de mer tradisjonelle ferdighetene, like viktig i dag som tidligere.

Samfunnet er i forandring og i dag lever vi i et informasjonssamfunn hvor teknologi stadig brer om seg og møter oss på nye arenaer. Skolen spiller derfor en svært viktig rolle for å legge til rette for at alle elever og lærlinger skal bli digitalt kompetente.

.

Facebook og skattelistene

Bilde: VGNett Dine Penger

Ved hjelp av tjenester fra TV2, Dagbladet - kjendis.no, klikk.no og VG Nett kan du finne ut hva dine Facebookvenner tjener. Applikasjonene kopler vennene opp mot skattelisten og lister opp inntektsopplysninger til hver enkelt.

For å blokker dine inntektsopplysninger for bruk på Facebook, gjør du følgende:

• Logg på Facebook med din eksisterende profil.
• Gå inn i applikasjon.
• Klikk på lenken ”Blokker denne applikasjonen”. (Finnes under applikasjonens logo på venstre side.)
• Godta blokkering.

Denne oppskriften må du benytte ved hver enkelt applikasjon.

Det har så langt blitt registrert flere forskjellige slike tjenester. Lenker direkte til applikasjonene finner du her:

TV 2:
http://www.facebook.com/apps/application.php?id=142689699897

Nettavisen:
http://www.facebook.com/apps/application.php?id=2586605085

Dagbladet – Kjendis.no:
http://www.facebook.com//apps/application.php?id=185195867575

Klikk.no:
http://www.facebook.com/apps/application.php?id=31147382093

VG:
http://www.facebook.com/apps/application.php?id=132594911930

Datatilsynet vil fortløpende oppdatere denne listen.

Store norske leksikon passer kanskje best som et ærverdig klenodium i blokhylla?

Bilde: kunnskapsforlaget.no

I dag kan vi lese at det kan nærme seg slutten for nettutgaven av Store norske leksikon.

I følge Dagsavisen sier William Nygaard, styreleder i Kunnskapsforlaget og Aschehoug-sjef at de må ha 8 millioner kroner får å fortsette. Om ikke snl.no får 8 millioner kroner i støtte av kulturministeren blir det full stans for de 350 fagansvarlige som er engasjert med å kvalitetssikre de 300.000 artiklene som ligger ute på snl.no.

Har vi egentlig behov for snl.no? Jeg tror ikke det. Vi har jo Wikipedia!

Tidligere her i bloggen har jeg kommentert snl.no og Wikipedia. Jeg fikk da ikke et særlig godt førsteinntrykk av snl.no, men hadde tro på at tjenesten ville vokse seg stor og god. Det har ikke skjedd med snl.no, tjenesten skuffer fremdeles. Wikipedia derimot imponerer mer og mer, selv om denne tjenesten også har sine utfordringer.

Wikipedia er en formidabel suksess, de viktigste faktorene for Wikipedias framgang er:

• Pålitelig
• Innholdsrik (230 000 artikler)
  
• Oversiktlig og brukervennlig
• Gode koblinger mot andre ressurser
  
• Brukerstyrt
• Sosial og engasjerende
• Gratis og reklamefri

Snl.no har selvsagt sine kvaliteter med sine 300 000 artikler! Hvorfor sliter så snl.no:

• Kom for sent i gang
• Uoversiktelig
• Mye reklame (irrelevant for innhold og dårlig plasering)
  
• Ikke særlig brukervennlig

Så kanskje Store norske leksikon passer best med å være det gamle ærverdige leksikonet i bokhylla? Innholdet på snl.no kan jo bare overføres til Wikipedia det er gratis, som Jimmy Wales i Wikipedia foreslår.

I Nrkbetas blog kan kan vi lese mer om saken, her drøftes temaet grundig. Her drøftes blant annet følgende feilkilder ved snl.no:

• Feil #1: Informasjonen finnes andre steder

• Feil #2: Lite gjennomtenkt forretningsmodell

• Feil #3: Lite “internettsk”

• Feil #4: Kvaliteten er ikke bedre enn andre kilder

• Feil #5: For sent

NDLA med nye fag i 2010

NDLA starter opp arbeidet med nye fag i 2010.

De nye fagene er:

• Historie Vg2 og Vg3/Påbygning
• Framandspråk
• Biologi 1 - programfag
• Medie- og informasjonskunnskap - programfag
• Teknologi og forskningslære - programfag
• Medier og kommunikasjon - yrkesprogram Vg1
• Service og samferdsel - yrkesprogram Vg1
• Naturbruk - yrkesprogram Vg1

Les mer hos NDLA og på Del&Bruk

Nye medier

Innlegg for bibliotekansatte i vgs i Nordland

Microsoft Security Essentials - Gratis antivirusbeskyttelse

Microsoft Security Essentials er nå klart som fullverdig produkt.


Installasjon. Kilde: Microsoft

Microsoft Security Essentials gir sanntidsbeskyttelse for din hjemme-PC. Programmet beskytter mot virus, spionprogrammer og annen skadelig programvare.

Microsoft Security Essentials er gratis og kan lastes ned fra Microsoft's sider. Programmet er enkelt å installere, lett å bruke, og holdes automatisk oppdatert. Det blir spennende å se hvordan det hevder seg i tester med lignende programvare. Jeg har tidligere omtalt de beste gratis antivirusprogrammene her. I VGNett kan du lese fyldigere omtale.

Her kan du se hvordan du bruker programmet:


Skanning. Kilde: Microsoft

Hvordan fjerner programmet skadelig programvare:


Fjerne skadelig programvare. Kilde: Microsoft

Bodø i vinden

Fotograf: Terje Rakke, kilde: Bodø i vinden

I kveld fikk jeg være med på kick-off for omdømmeprosjektet Bodø i vinden i Bodø kulturhus. Ingebrigt Steen Jensen, Joddski, Kråkesølv og visning av den nye Bodøfilmen var noen av høydepunktene i kveld.

Les mer her Bodø i vinden.

Super kveld! Kjenn vinden i sjela og løsten tel å bidra :)

Under kan du se Bodøfilmen og få smaken av bodø.



Videobloggeren Rubenmann's 10 grunner til å bo i Bodø:

Se Rubenmann i full skjerm hos NRK NETT-TV

Make the difference

You could stop at enough.
Just another name on the teamsheet.
Happy just to turn up.

Or you could become their worst nightmare.

The one who turns a game in an instant.
Sees the pass no-one else sees.
Turns desperate defence into decisive attack.

Be the one that they worry about days before kick-off.
Who blurs the line between hate and respect.
Who can never be stopped,
Only feared.


Kilde: Nikefootball

NDLA og It's learning

NDLA og It's learning v/Nils Viken, It's learning

Integrasjon mellom LMS og digitalt innhold (NDLA)

Du kan allerede nå legge inn innhold fra NDLA i ITSL. Om ca 1 mnd vil ny versjon slippes, som gjør operasjonen mer sømløst.

Vurderingsrutiner i en digital skolevirkelighet

Gode vurderingsrutiner i en digital skolevirkelighet v/Andreas Lund, UIO

Ikt endrer kunnskapsbegrepet
-møte det med mottiltak
-eller re-definere foholdet oppgave-aktivitet-vurdering




Hva er gyldig kunnskap?
-endrer seg over tid

Digitale teknologier
I am connected, therfor I am

Elever har god instrumentell mestring, men de klarer ikke like godt å lage mening av dette. Derfor er læreren minst like viktige nå, som før.

Ulike strategier;

• Ephorus (og andre plagieringsverktøy)
• Undersøke fenomenet -potensial for læring

Klipp og lim (Rasmussen, 2006)

• En strategi for å håndtere kompleksitet
• En vei inn mot utvikling av mer avansert fortolking og egen kunnskapsbygging
• Gjennbruk, improvisering - kreativ inngang til kunnskapsbygging

Nye oppgavetyper

• Hypotesetesting - sammenlign og forklar, undersøk hypotesen, eleven lager oppgaver for hverandre
  
• Ulike forklaringsmodeller
• Ulike representasjonsformer (tekst, tall, grafikk)
• Flerspåråklighet
• Oppgavekonstruksjon som elevoppgave

Eksempel

• google Ibsen og lage en kommentert nettcollage
• google ibsen og lage en rangert liste over 10 nettsteder
• søke ord på ibsen
  
• ..

Eksempel

• Viten.no

Eksempel, ny kunnskap

Verktøy
-LMS - google - caplex - word -Powerpoint - rekvisitter -posters

• Fenomen i perifien av gitt kunnskap
• Ulike forklaringsmodeller
• Ulike fremstillingsformer (Poster + Powerpoint + Dramatisering)
  
• Delt objekt

Eksempel, Wiki og Tweaks, gyldig kunnskap med potensiale

• Alle kan delta, endre og slette
• Umiddelbart tilgjengelig på nettet
• Struktur ikk gitt LMS bygges innenfra
• Gjenseidighet, tillit, intersubjektivitet

Legge til eksterne lenker, røde lenker er åpne for (de andre) å skrive inn informasjon i.
-Oppgaveeksempel: Bygg en engelsk by i Wiki "Funky town"
-Kommentarer og diskusjoner føres og kan være med på å endre wikiens innhold.

Nye typer oppgaver:

• Narrativer
• Scenarier
• Alternativer
• Hypoteser
• Årsaker
• Korrelasjoner
• Forbindelser
• Synteser
• Metaoppgaver

Spillkultur
Løsning av svært komplekse problemer og strategitenkning

Det gamle aktivitetssystemet
Charles Dickens: Hard times (1854)
"Teach these boys and girls nothing but facts, facts alone are wanted in life"



Anbefalt litteratur
Hildgunn Otnes; Å være digital i alle fag

Trond Eiliv Hauge, Andreas Lund og Jon Magne Vestad; Undervisning i endring

Hvordan heve lærerens digitale kompetanse

Plenumsdiskusjon om kontroll i klasserommet.

Hvordan utøve kontroll, er det et pedagogsik eller teknisk spørsmål? Er overvåkning av skjerm, slukke nettverk ol. en løsning framfor oppdragende læring og tilnærming til mulighetene som finns på nettet.

Ulike syn kommer frem. Fra salen blir det sagt; "Skolen har brukt ti år for å komme opp på et godt teknisk nivå, skal vi bruke de neste ti år på å bygge ned/begrense de tekniske mulighetene?"

Så hvordan heve lærerens digitale kompetanse?

• Start med det grunnleggende -start med LMS (It's learning, Fronter ol). Gjennom LMS oppnås struktur og kontroll. Tester, oppgaver og tidsbegrensninger,
• Kople sammen med de digitale fagressursene (NDLA og andre fagressurser)
• Ta steg for steg - forsk på andre nettressurser
• Del kompetanse
• Sett av tid til deling
• Opprett kanaler for deling
• Forankret i skolens ledelse
  

Hva er digital kompetanse?


Figur: Wikipedia

• Digital dannelse Evnen til velegnet deltakelse på internett som et offentlig rom, der holdninger er viktig.
• Digital samarbeidskompetanse Evnen til å samarbeide over internett.
• Digital bearbeidingskompetanse Gjenbruk og videre bearbeidelse av allerede eksisterende nettmateriale.
• Kildekritisk_vurderingskompetanse Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en kildekritisk måte.
• Digital navigeringskompetanse Evnen til å finne fram til relevant informasjon på internett.
• Grunnleggende digitale ferdigheter Evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning.

Kilde: Wikipedia

En case fra Hordaland v/June Breivik

Breivik er prosjektleder i Hordaland fylkeskommune, prosjektet skal fremme kompetanseheving og organisasjonsutvikling.

I Hordaland har de utviklet planer for å styrke lærenes digitale ferdigheter. De har skapt felles arenaer for skolene for kompetanseheving. På hver skole er det også opprettet stillinger som spesiellt skal jobbe med temaene, alt med gode erfaringer.

NDLA i en skolekontekst

Bilde: http://www.geekware.ca

Marita Aksnes, Randaberg videregående skole i Rogaland

Tønes Seminarblues:
(http://open.spotify.com/track/3BLtvr6mjEf72n2w5ugsTo)

Dataparty i Norsk

• Film NDLA: Sakprosa + retorikk
• Nettdebatter
• Partienes nettsider
• Sosiale medier
• Læreboka
• NDLA: Skriftlige tekster

Streng plan for når pc'en kan brukes. Plan for dette gås gjennom sammen med elevene slik at dette er klart underveis i undervisningen.

Lurt å stille seg bakerst i klasserommet, når dette passer seg, for å vise at pc-bruken kontrolleres.

Når det er klarert kan pc'en brukes til notater.

På NDLA finns det mange gode eforelesninger, Aksnes har blant annet brukt Formellt brev med hell.

Gir elevene oppgaver som krever forskning, for eksempel av blogger og sosiale nettverk. Resultatene skal så presenteres i klassen.

Bruk av PC gir stor metodefrihet og krever faglig struktur, læringsuttrykk, klasseledelse. It's learning er svært nyttig her. Her opprettes mapper for undervisning med struktur for undervisningen og frister for levering og vurdering. To uker frist viser seg å være for lang frist.

Korte frister er viktig for å opprettholde læringstrykket og struktur.

Ha kontroll for når pc'en kan brukes. Læreren må ha kontroll!

Aksnes bruker hyppig LMS og retteverktøyet Markin. Markin ser ut til å være et meget nyttig verktøy for retting og tilbakemelding til eleven.

Hun legger pekere i LMS til aktuelle nettsider (NDLA) for å unngå tidsbruk til leting for elevene.

IKT og bruk av digitale verktøy i skolen

...Når klasserommene fylles med PC'er v/Kjell Atle Halvorsen, lærerutdanningen NTNU

(Se også June Breiviks blogg, hvor hun kommentere fra NDLA samlingen.)






De tre klasserommene:

• Det tradisjonelle klasserommet - elever på rekke og rad, alle hører det samme samtidig. Kunnskap er en enhet som overføres fra en til flere samtidig. Kunnskap ligger i lærerens hode eller i læreboka. Dette er en svært vanlig situasjon i norge.
  
• Det konstruktivistiske klasserommet. Læring er samhandling mellom lærer og elever. Kunnskap konstrueres i hodet på den som lærer vha av ulike påvirkninger utad.
  
• Klasserommet som arbeidsfellesskap. Det er ikke en som kan alt og mange som ikke kan. Her er lærer en som som stiller spørsmål som medlærende. Tett samspill med elevene.

Hva slags læremidler trenger vi? Trenger vi spessielt tilpassede læremidler, digitale hjelpemidler?

En læringsplatform? En platform står igjen når vi går på toget. Blogg, Wiki, It's learning, NRK, Ning'er osv.

Tar vi hensyn til:

• Kreativitet
• Kommunikasjon
• Samarbeid

Lærerundersøkelse fra Nord Trøndelag

• 550 av 900 lærere på 11 skoler
• Svarprosent: 60%
• Elektronisk undersøkelse våren 2009

Bruk av digitale hjelpemidler i undervisningstiden

• Over 60% (1:5, 20%)
  
• 40-60 (1:4, 25%)
  
• 10-40 (1:2, 50%)
  
• sjelden eller aldri (2,1 %)

Helhetstenkning

• Systematisk arbeid (1:2, 50%)
• Felles pedagogisk plattform (2:5, 40%)
• Kjent plan (1:4, 25%)
• Verken/eller (1 av 3)
  

Støttekultur

• Vi har god teknisk brukerstøtte (2/3)
• Det finnes ressurspersoner jeg kan henvende meg til (2/3)
• Får hjelp av kolleger til pedagogisk bruk av IKT (1/2)

Deling og kollegalæring

• Deler erfaring (1/2)
• Diskuterer hvordan bruke digitale hjelpemidler (1/2)
• Samarbeider om å løse utfordringer 1/2
• Lærer av hverandre 1/2
• Setter av tid til erfaringsutveksling 1/5

Lederforankring

• Ledelsen oppfordrer til å bruke digitale hjelpemidler 3/5
• Ledelsen motiverer 1/4
• Ledelsen har god forståelse 1/5
• Ledelsen prioriterer integrering av digitale hjelpmidler 2/5

Kompetanse

• Jeg har kunnskapen som skal til 1/2
• Lærerne ved vår skole vet hvordan de skal bruke dh 1/4
• Jeg er positiv til å bruke dh i undervisningen 3/4
• Lærererne er positive til bruk av dh 2/5

Lærerens ferdigheter

• Tekstbehandling +
  
• Finne og vurdere ressurser på nett +
• Bruk av blogg, wiki ets -
• Lage sammensatte tekster -
• Regneark -

Bruk av digitale hjlpemidler elever og lærere

• LMS 93,5%
• Standard programvare 93%
• Oppslagsverk 80%
• Digitale læringsressurser som er fritt tilgjengelig (eks NDLA) 72%

Helhetstenkning - Lærerkompetanse - Lederforankring - Støttende kultur - Kollegalæring

Skillelinjer

• I liten grad forskjell mellom institusjoner
• I betydelig grad mellom utdanningsprogram
• I stor grad mellom individer

Tendenser

• synes klasseromsledelsen er mer krevende 3/4
  
• elevene bruker mer tid på ikkefaglige aktiviteter
• elevenes digitale kompetanse er overvurdert i skolesammenheng
• elevene har digital kompetanse som ikke blir brukt i skolesammenheng
• elevene blir mer motivert 1/4
• elevene blir IKKE mer motivert 1/3
• mer variert undervisning 1/3
• IKKE mer variert undervisning 1/4
• utvikler kreativitet 1/3
• utvikler Neppe kreativitet 1/4
• letter å tilegene seg vanskelig stoff 1/3
• ikke lettere å tilegne seg vansklig stoff 1/5
• er nyttig kommunikasjonstrening 2/5
• ikke nyttig i kommunikasjonstrening 1/5
  

Flest høyfrekvente brukere:

• Medier og kommunikasjon
• Service og samferdsel
• Design og håndverk og Helse og sosial

Flest lavfrekvente brukere:

• Elektro
• Bygg og anlegg
• Tipp

Mest nytte i fag

• Norsk
• Programfag
• Samfunnsfag
• Språkfag
• Alle (28%)
• Ingen (4%)

Mest nytte av IKT i programfag

• Medier og kommunikasjon 67%
  
• Helse og sosialfag 65%
  
• Service og samferdsel 64%
  
• Studiespessialiserende 39%
  
• Gjennomsnitt for alle 43%

Gjennomgående positive holdninger til IKT i undervisningen blant elever, men ganske mange elever er bekymret for sine medelever. Ikke bekymret for seg selv.

Fordeler med datamaskin (elever)

• Letter å skrive tekst
• Få og levere oppgaver
• Oppdatert fagstoff
• Morsommerere, mer spennenede og mer motiverende
• Mer orden på skoledagen
• Ingen fordeler 5%

IKT i fritida elever

• Alle surfer, spiller chater
• 2/5 blogger skriver i wiki
• 2/5 lager tekster som kombinerer lyd, bilde og skrift

Bruk av web 2.0 i forbindelse med skolearbeidet (elever)

• chat 48,6
• Blogg eller wiki 31,1
• Diskusjonsforum 27,2
• Spill 26,4
• Nettsamfunn 36,6
• YouTube, flikr el 46,9

Flytter elevene denne teknologien inn i skolearbeidet? Foregår det en stille revolusjon i skolen? Hvordan kan vi spille på denne bruken? Hvordan utnytte oss denne teknologien.

Konklusjon

• Vi er ikke helt i mål..

30 - 40 - 30 - skolen

• Ny teknoligi i tradisjonelle omgivelser
• Lærerstyrt
• Tavleundervisning
• Læring som overføring

NDLA Landssamling i Bergen 2009

Hva er best for læring v/Øyvind Høines

Dette er 4. landssamling for NDLA. NDLA har gått fra å være et prosjekt til å bli et interkommunalt samarbeid.

Nasjonal digital læringsarena har i dag 17 fag og rundt 80 medarbeidere i organisasjonen. Mange bruker NDLA, det er opp mot 6000 brukere per dag. Mandag og fredager er det hyppigst brukt, naturlig nok er det lite besøk i helgene. Tallene viser at bruken er omtrent fordoblet fra i fjor.

Det er store forskjeller fra fylke til fylke i hvor stor grad NDLA blir brukt. Nord-Trøndelag og Nordland topper statistikken over bruk.

Funn og spørsmål fra statistikken:

• De gamle brukerne er med også i år.
• Markant økning i de "gamle" fagene.
• Svakt opptak på de nye fagene!
• Ser ut til at økningen har flatet ut for dette halvåret?

Deling; målet er at NDLA også skal være en delingsarena, har ikke kommet helt i mål her.