fredag 28. november 2008

Melodi Grand Prix Jr - The BlackSheeps, Oro jaska beana

Dagens Web 2.0 og for eksempel You Tube gjør det mulig for elever å publisere eget arbeid for et stort publikum.
The screenagers som dagens ungdom blir betegnet som, er vant til å ferdes på You Tube. Her legger de ut egne videoer. Her surfer de og ser på filmsnutter. Her kan de også kommenterer egne og andres innslag.

Den interaktive bruker er selve navet for nettstedet.

På You Tube finner vi mange varianter av The Black Sheeps bidrag Oro jaska beana til Melodi Grand Prix junior. Denne som jeg har tatt med her, er et godt eksempel på engasjerte brukere. I skrivende stund er videoen sett 84 447 ganger. innslaget er kommentert 223 ganger.

Kan You Tube være en kanal hvor elever presenterer sine elevarbeid?

fredag 21. november 2008

Firefox og ScrapBook

Nettleseren Firefox seiler i medvind for tiden. Etter at de lanserte versjon 3 for noen uker siden har de økt sin andel i nettleserkampen til over 20 prosent. Kun Microsoft IE med side 71 prosent er større.
En av grunnene til at Firefox har blitt så populær er de mange programtilleggene man kan installere. Siden Firefox er en nettleser som baserer seg på åpen kildekode kan hvem som helst programmere tillegg til nettleseren. Dette har ført til et enormt omfang av programtillegg.

Et tillegg som jeg vil anbefale alle elever i å bruker er ScrapBook.
ScrapBook hjelper deg med å lagre og organisere nettsider. Man slipper med dette å bekymre seg over om nettilgangen forsvinne eller at nettstedet legges ned.
Hvis elevene bruker ScrapBook aktivt gjennom hele skoleår, vil de kunne stille til eksamen med en stor ressurssamling. Denne vil være søkbar og lett å finne frem i. Det er også mulig å notere, merke/utheve tekst m.m.
Dette er et hjelpemiddel som vil kunne være til fantastisk god hjelp for elevene under prøver.

Se også:
Skjemvideo om ScrapBook av Leif Harboe
De mest populære programtilleggene

tips -> vær nøye med mappestrukturen slik at det blir en scrapbook og ikke en crapbook

torsdag 20. november 2008

Om det å blogge

Vi mennesker har behov for ytre våre meninger og synspunkter. Ved hjelp av en blogg kan du og alle andre gjøre dette via internet. Det kan være om hvilket som helst tema eller rett og slett en digital dagbok. Bruk av blogg er i sterk vekst og representerer en typisk web 2.o applikasjon.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har akkurat blitt blogger, sjekk hans blogg her.

Her er en video som kan være med å illustrere det å blogge:

Web 2.0

Hva er Web 2.0? Man kan med god grunn stille spørsmålet! Web 2.0 har ikke en entydig definisjon. Det er mer en betegnelse som favner om dagens deltakerdrevne og interaktive tjenester på internet.
Web 2.0 er ikke en ny versjon av internett, mer et begrep for de sosiale, interaktive brukerstyrte tjenestene som i dag spiller en svært viktig rolle på internet.

Eksempler på Web 2.0 tjenester er :
  • Blogg - deltakere ytrer sine synspunkter innenfor ulike temaer
  • Facebook - nettsamfunn hvor brukere interaktivt sosialiserer
  • Flickr - dele bilder (ekesmpel på tidlig web 2.0 applikasjon, fra 2002)
  • Bit Torrent - dele filer
  • Blink - nettsamfunn
  • Wikipedia - leksikon på nett, hvor brukere selv redigerer innholdet
  • You Tube - dele "filmsnutter"
  • Det finnes mange mange mange flere eksempler :) Bildet under illustrer dette. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Web_2.0

onsdag 19. november 2008

FEIDE



Hva er nå egentlig Feide?

Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Feide gir personer i Skole-Norge en elektronisk identitet som de kan bruke i den digitale skolehverdagen. Ved hjelp av denne ene digitale nøkkelen skal lærende gis tilgang til forskjellige læringsressurser som for eksempel skolens portal, digitale avgangsprøver, opptakssystemer, ordbøker, regneprogram, læringsplattformer og så videre.
I høgere utdanning er Feide innført for nesten alle institusjoner. I 2008 får samtlige statlige videregående skoler Feide, og løpet av 2010 skal alle i Skole-Norge ha en Feide-identitet.
Les mer på www.uninettabc.no/feide.

Presentasjoner fra Skolen i digital utvikling







NTNU har nå lagt presentasjoner fra årets konferanse ut på følgende nettside, presentasjonene er tilgjengelig for visning og nedlasting.
Listen er ikke komplett, men vil kompleteres fortløpende.

fredag 14. november 2008

Google apps i skolen

Google apps education edition
v/Jesper Ritsmer Stormholt, Head of google enterprise nordic
(Skolen i digital utvikling - konferanse Lillestrøm 13. og 14. november)






Hva kan google bidra til:
  • Kunnskapsdeling
  • Fellesskap
  • Online, alltid der
  • Hvor som helst
  • Når som helst
Personlig bruk av teknologi har passert skolens bruk av teknologi.

Google apps education edition
  • gratis
  • ingen reklame
  • 7.2 GB (voksende) diskplass per bruker
  • eget domain navn
  • 24/7 administrator tilgang
Mange skoler rundt om i verden bruker det. Nith er et eksempel på en norsk skole som bruker det.

Aktiv bruk av elever

Web 2.0 med vekt på Wiki og LMS i læringsarbeid
v/Roger Wangberg, koleger og elever fra fra skolene i Fet kommune
(Skolen i digital utvikling - konferanse Lillestrøm 13. og 14. november)

Fet skolene har virkelig fått til å ta i bruk Wiki i skolen og undervisningen. Vi fikk oppleve svært engasjerte lærere og elever fra skolene.

Absolutt verdt å ta en titt her. wiki.fetskolene.no

Skolene har egen server som de drifter selv. Wikispaces (link under) er en gratisplass på nett hvor vi kan lage egne wikier.

"The future is not what it used to be"

v/Principal Showkat Badat, Djanogly City Academy Nottingham
(Skolen i digital utvikling - konferanse Lillestrøm 13. og 14. november)

The future is not what is used to be...

Thomas Watson, IBM said in 1943: "I think there is a market in the world for about five computers".

Tidligere "viste" man i stor grad hva framtiden ville bringe, hva skolehverdagen skulle innholde og hvordan jobbsituasjonen ville bli. Elevene skulle fylles med fakta, fakta, fakta.

I dag har vi tilgang til PC, data i ulike former og internet nesten når og hvor som helst. I dag handler det mer om å tilpasse opplæringen til et stadig grensesprengende informasjonssamfunn .

Læring er en kognitiv livslang prosess.

torsdag 13. november 2008

World beside - Spill og byggeprogram for læring

-Et læringslaboratorium for fremtidens skole
v/Professor Morten Dælhen, UIO
(Skolen i digital utvikling - konferanse Lillestrøm 13. og 14. november)












Professoren gir oss en artig og lekende framstilling og demo av spillet.

Det handler om spill, simulering og læring. Spillet passer for forskere, lærere og elever.

Brukerbehov - Etikk - Sanntidssamhandling (menneske-menneske)
Kunstnerisk uttrykk - spill design - Brukergrensesnitt
Spillets verden - simulering - Sanntidssammhandling (maskin - maskin)

Spillbar grunnversjon vil være gratis og nedlastingsbar.
Tidsaspekt: 7. januar 2009

World beside på NRK

Læringsutbytte og IKT

Hva sier egentlig PISA og OECD?
(Skolen i digital utvikling - konferanse Lillestrøm 13. og 14. november)

I valget mellom de ulike sesjonen som går samtidig fikk jeg ikke med meg denne sesjonen. Jeg fikk imidlertid tips om at det som ble gått gjennom er lagt ut på nettet. Så her følger link til noe av det som ble gått gjennom her.

Link til forelesning av Øystein Johannessen, Kunnskapsdepartementet.

ITU MENTOR - Norsk selvevalueringsverktøy for skolene







www.itumentor.no

v/ Prosjektleder Geir Ottestad, ITU, Universitetet i Oslo
og Gunnstein Egeberg, Skolenes IT-senter, Tromsø
(Skolen i digital utvikling - konferanse Lillestrøm 13. og 14. november)

Åpning av nettstedet ITU MENTOR - Den lanseres offentlig 1. desember. Se foreløpig www.itu.no
  • ITU MENTOR er en fri, nettbasert ressurs for refleksjon og skoleutvikling, som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse.
  • Alle norske skoler har tilgang til ITU Mentor med samme brukernavn og passord som i elevundersøkelsen.
Er skolen e-moden?

Digitale læringsplattformer

Hvordan kan bruk av digitale læringsplattformer gi bedre læring for elevene?
v/Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
(Skolen i digital utvikling - konferanse Lillestrøm 13. og 14. november)

Nødvendig kompetanse:
  • Pedagogisk fundament
  • Generell didaktikk
  • Kjennskap til metoder
Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer,

5 hovedkategorier
  • Innleveringer.
    • Oppgaver som gis digitalt gir mulighet til å kople opp digitale ressurser -> Kan gi rikere oppgaver med lavere inngangsterkel.
    • Leveringsfrist, det kan legges leveringsfrist. Det kan virke mer forpliktende enn en manuell frist.
    • Oversikt, Læreren har kontinuerlig tilgang til lister over hvem som har levert og hva som er rettet.
    • Digitale tilbakemeldinger, læreren kan komme raskere i gang med retting -
      • rask tilbakemelding gir god læringseffekt.
      • Lærer kan kommentere rett inn i elevens tekst, for eks med merknader og sporede endringer
    • Hyperkoblinger, en kan lage koblinger mellom elevtekst og nettressurser, slik at eleven kan hente ut relevant info Eks kopling til gramatikksider ved retting av språk.
  • Prosess-skriving
    • En fordel med LMS er at alle utkast og tilbakemeldinger blir liggende og prosessen kan enkelt dokumenteres. (utkast kan ogaå være tekst, bilde, film, hørespill...)
    • Det digitale formatet gjør det enkelt for eleven å redigere, klippe, kopiere og lime inn.
    • Prosessen blir delt opp i 7 økter.
    • Ros og råd blir gitt underveis (ikke ros og ris)
    • Mappevurdering passer godt inn sammen med LMS
  • Digitale samtaler
    • Noen av dagens mest framtredende læringssyn finner vi i konstruktivistiske og sosiokulturelle syn hvor samhandling er viktig.
    • Diskusjonsteknikk
    • Argumentasjonsteknikk
    • det er lavere inngangsterkel i digitale samtaler og kan være et springbrett for å delta mer i muntlige samtaler
  • Testverktøy
    • Rask tilbakemelding, viktig for læringsmotivasjonen.
    • Testene kan tas flere ganger iløpet av læringsprosessen. Slik vil framgang lett dokumenteres
    • Mer entydig fokus på det faglige innholdet enn skriftlige arbeider:
      • Holder jeg blyanten riktig nå?
      • Skrives billett med en eller to l-er?
      • Hvordan kan jeg svare på dette med en hel setning?
    • Elever kan lage prøver
  • Samskriving
    • En form for prosess-skriving.
    • Prosessen veksler mellom individuell og felles skriving.
    • Hjelper hverandre med teksten og gir tilbakemelding og forhandler om hvilke avsnitt som skal være med.
    • Arbeidsmåten vil være likt det man ofte møter i arbeidslivet senere.
    • Men krever tett oppfølging fra lærer (ikke gå i prosjektfella fra L97).

IKT i grunnopplæringen

KS – Ny eKommuneplan

v/Direktør Eva Lian, KS Utdanning
(Skolen i digital utvikling - konferanse Lillestrøm 13. og 14. november)

Link til ny eKommuneplan, delplan IKT og grunnopplæring.

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet

  • I ny eKommuneplan legger KS fram en rekke tiltak for å stimulere lærelyst gjennom bruk av IKT i grunnopplæringen.

Vinner av ITU's kreativitetspris

(Skolen i digital utvikling - konferanse Lillestrøm 13. og 14. november)













Vinner av kreativitetsprisen 2008 er:
  • Gosen skole, Stavanger
De fikk prisen for sin satsing på animasjonsfilm i grunnskolen. Skolens ildsjeler har laget en webside hvor elevarbeid, tips og undervisningsopplegg blir lagt ut.

www.kreativfilm.no

Et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie

v/Opplæringsdirektør Svenn-Erik Fjeld, Hordaland fylkeskommune
(Skolen i digital utvikling - konferanse Lillestrøm 13. og 14. november)

Opplæringsdirektøren holder et fengende og interessant innlegg, hvor han peker på hvor vi står akkurat nå i utdanningens historie. Han kommer blant annet innom følgende punkter:
  • Globalisering og dyptgripende forandringer.
  • Vi er inne i den digitale revolusjonen, på linje med tiden da boktrykkerkunsten kom.
  • Kunnskap har en enorm vekst, den er mobil, stadig flere mennesker lever av kunnskap.
  • Utvikling må defineres i forhold til kunnskap.
  • Vitensamfunnet, det digitale samfunn.. mange navn på dagens samfunn.
  • Utviklingen går raskt! 1977- apple home compouter, 1981 ibm pc, 1985 vindows os, i dag internett og web 2.0. Hva får vi i framtiden?
  • Det har alltid vært teknologi-motstandere!
  • PC er kommet for å bli i klasserommet.
  • Web 20 er en kulturrevolusjon, som vi i skolen ikke kan si nei takk til.
  • Fire generasjoner.
  • "Dagens screenagers" har alltid vært i denne web20 verden.
  • For første gang kan vi snakke om en global ungdomsgenerasjon!!
  • Kulturkrasj - mellom skolens livsverd og de unges sin digitale livsverd.
  • Vi kan ikke kontrolere denne forandringen.
  • Vi kan være med og lede denne forandringen.
  • Det hyperkomplekse samfunnet - klarer vi å håndtere dette.
  • Mål: livsmestringskompetanse. Motkultur -- Medkultur, Sosialisering -- Sertifisering.
  • Ledelse i den digitale skole: De vanlige generelle egenskapene + ikt kunnskap.
  • sjekk forskning fra Canberra v/ K. Moyle om Ledelese i den digitale skole.
  • Lærerkompetansen blir satt som viktigste kompetanse.
  • IKT i seg selv skaper ikke nye former for praksis. Det er bruken av IKT i spesifikke situasjoner som skaper praksis.
  • Det er det som skjer i klasserommet og i verkstedet som gjør at skolen utvikler seg.
  • Rekrutere medarbeidere som også har aktivisert og oppdatert kompetanse på ikt-feltet.
  • Ikke skygge unna web 20 facebook, nettsamfunn, wiki og div.
  • Teknologi og teknologisk kompetanse er like viktig som literatur og....

Skolen i digital utvikling - konferanse Lillestrøm 13. og 14. november

Kvalitet i skolen
v/Statssekretær Lisbeth Rugtvedt, Kunnskapsdepartementet.

Statssekretæren holder en engasjernde innlegg og ser blant annet på "Rikets tilstand". Jeg tar her med deler av innlegget hennes.

Rikets tilstand:

  • IKT er integrert i alle deler av skolen - både administrativt og pedagogisk.
  • Stor variasjon i IKT-bruk
  • Bruk i selve læringsprosessen kan øke.
  • Fortsatt behov for å vinne ny kunnskap om nye praksisformer ved av IKT.
  • Behov for kompetanse blant lærerer og skoleledere.
  • Trenger mer forskning og evaluering om hvordan ikt kan bidra til å forbedre kvaliteten i skolen.
  • God ikt - infrastuktur
  • 60% av norske lærere mener at ikt er et viktig verktøy for å tilpasse opplæringen
  • Tilfanget av digitale læringsressurser er blitt bedre i videregående skole.
  • Statistik over bruk av ikt fordelt mellom jenter/gutter (søke på inernett, spille kommunisere) (se kunnskapsdepartementet). -Interessant at kjønnsforskjellene ikke er så store lengere. -Selvtillit i avansert ikt-bruk blant norske elever er høye.
  • Få internasjonale studier om sammenheng melllom bruk av ikt og kvalitet i undervisning.
  • "Bruk av IKT i skolen er nødvendig for å utvikle elevenes digitale ferdigheter og for å sikre at alle elever tilegner seg digitale ferdigheter uavhengig av tilgang i hjemmet."
Hun deler også ut ITU's kreativitespris.

tirsdag 4. november 2008

Publikasjon laget i Papirfly


























Her er forsiden fra første publikasjon jeg lagde i Papirfly.

Verktøyet er veldig enkelt å bruke, samtidig som det man gjør blir riktig i forhold til fylkets profil. Med andre ord et supert verktøy for de videregående skolene!

Papirfly

Kurs i Bruk av Papirfly
Sted: Fylkeshuset (Nordland fylkeskommune)
Kursholder: Rita Bogholm Knutsen

Papirfly er en web-basert løsning for produksjon av publikasjoner. Det kan for eksempel være snakk om brosjyrer, mindre kataloger eller flyers.

På skolen har vi mye informasjon "som ligger gjemt, grå og usynlig" på en disk i nettverket. Med Papirfly her jeg forhåpning om at vi kan kan gjøre mye av denne informasjonen lettere å fordøye. I tillegg vil brosjyrene kunne gjøres mye lettere tilgjengelig.